Det er mange likheter mellom integreringspolitikk og utviklingspolitikk. Vi oppfordrer Erik Solheim til å ta en prat med Audun Lysbakken.
Innvandrere generelt og muslimer spesielt får en negativ og stereotyp framstilling i norske medier, og mange innvandrere opplever at dette direkte hindrer dem i integreringen.

Det viser Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) årsrapport ”Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv” .
En trenger ikke være sosiolog for å skjønne at et dårlig rykte fører til at du får dårligere behandling og flere uvenner. Det samme kan sies om framstillingen av utviklingsland i norsk offentlighet, og sannsynligvis er negative oppfatninger i rike land av land i Sør et hinder for utvikling.
Hva om vi gjorde en tilsvarende undersøkelse om mediedekningen av utviklingsspørsmål og nordmenns oppfatning av folk i Sør?

Her er noen perspektiver fra IMDi-rapporten:
1.      Innvandrere brukes lite som kilder.
2.      Fremstillingen av innvandrere er svært polarisert. Enten dramatiske hendelser eller de reneste solskinnshistorier.
3.      50% av nordmenn mener det går dårlig med integreringen.

Folk som har kontakt med innvandrere mener i større grad enn andre at integreringen går bra.
Bytt ut ”innvandrere” med ”land i Sør” og ”integrering” med ”utvikling”, og punktene over kan klippes rett inn i en ny rapport om våre bilder av Sør. Sensasjon og konflikt selger aviser, og en stakkarsliggjøring av folk i fattige land vekker vår giverglede – det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor noen vil gi oss dette bildet. Men gjør det noe? Kan et negativt og stereotypt bilde av Sør i offentligheten i Nord være et hinder for utvikling på samme på samme måte som slike bilder av innvandrere hemmer integreringen?

Verre enn våpen og gjeld
Magnus Bjørnsen i Fellesrådet for Afrika hevder at det verste overgrepet som begås mot Afrika – verre enn våpenhandel, gjeldsbyrde og handelsbarrierer – er det unyanserte bildet som framstilles i norsk offentlighet. Det er det største hinderet for utvikling!Enten du skal kjøpe bruktbil eller importere grønnsaker er selgerens troverdighet avgjørende for om du er interessert i en handel, og hvor mye du eventuelt går med på å betale.
Utviklingslands dårlige rykte har betydning for deres mulighet for å få solgt varene sine til en god pris på verdensmarkedet og til å lokke til seg utenlandske investeringer.

Negative bilder av utviklingsland hemmer også integreringen i Norge! Hvis vi tror at folk fra utviklingsland ikke klarer å utvikle sine egne samfunn, er det lett å tvile på at innvandrere fra disse landene kan bidra positivt i det norske samfunnet.  

Svogersosiologi og faddersosiologi
Inkluderingsminister Audun Lysbakken sa i sin tale til eget parti i mars at han vil skape et sannere bilde av innvandrere og integreringen i Norge.  Han vil være kompromissløst nyansert!
Lysbakken oppfant begrepet svogersosiologi : våre oppfatninger av innvandrere baserer seg ofte på noen kjappe samtaler med et par naboer og en svoger, men sjelden på direkte kjennskap til innvandrere og kunnskaper om integrering.
Lysbakken vil både vise hva som går skikkelig bra og hva som går skikkelig dårlig. Men først og fremst betyr et sannere bilde det å vise alt som er i mellom ytterpunktene; innvandreres hverdagsliv, vanlige mennesker som er engasjert i sport og fiskeri og litteratur og skolepolitikk.

Utviklingspolitikkens parallell til svogersosiologien kan vi kalle en faddersosiologi: vi baserer våre holdninger og handlinger på kunnskap fra fadder- og nødhjelpsorganisasjoners forenklede bilde av Sør som appellerer mer til vårt ønske om å hjelpe enn vårt behov for å forstå.
Vi vil høre Erik Solheim si at vi skal være kompromissløst nyanserte når vi formidler informasjon om folk i Sør, vi skal fortelle hvordan de hver eneste dag utvikler egne samfunn – stort sett med egne ressurser! Vi må lete godt for å finne framstillinger i media som portretterer vanlige folk fra Sør med vanlige jobber og vanlige fritidsinteresser.
Jeg skjønner selvfølgelig at det ikke bidrar til salgsrekord i løssalgsavisene.

Det må imidlertid være et mål i utviklingspolitikken å gi nordmenn et sannere bilde av folk i Sør. Delvis fordi, som Lysbakken sier ”man skal si det som er sant!”, men først og fremst er det nødvendig for å forstå at vi ikke kan ”hjelpe” oss frem til en rettferdig fordeling – det er mer grunnleggende strukturer som skaper fattigdom. På samme måte som innvandrere er marginalisert på alle områder hvor det utøves samfunnsmakt i Norge, er utviklingsland marginalisert på alle områder hvor det utøves makt i verdenssamfunnet.

Lysbakken vil ha møteplasser mellom innvandrere og nordmenn. Atferdsforskning viser at samhandling har fire ganger større effekt enn kunnskap for å endre holdninger. Møteplasser er altså en god oppskrift på suksess.
Møtet mellom mennesker må derfor også være et virkemiddel i utviklingspolitikken. Gjennom vennskapssamarbeid og ungdomsutveksling med land i Sør slipper vanlige folk fra Sør til for å fortelle nordmenn om sin virkelighet, det gir et sannere bilde av Sør, og når vanlige mennesker fra Norge og fra Sør møtes, er det fire ganger større sannsynlighet for at de faktisk får et engasjement til å bidra positivt i samfunnsutvikling.

Og som en bonus for at Audun gir Erik noen tips til en medierapport om våre bilder av Sør og inspirasjon til å være kompromissløst nyansert, er det ikke umulig at han vil se virkningen av det på norsk integreringsstatistikk i overskuelig framtid. 

Ragnhild Olaussen
Daglig leder
Vennskap Nord/Sør