header-img
Meny
Trenger vi frivillighet og grasrotengasjement i bistanden?
 
-Utfordringen med å få finansiering over bistandsbudsjettet til slike type prosjekter, er at bistanden i høy grad har blitt profesjonalisert, og man ønsker å redusere antall aktører og satsingsområder, sa Øyvind Eggen fra Norad. Det er heller ikke politiske føringer for å prioritere frivillighet og folkelig engasjement i den norske bistanden, så her bør man stille spørsmål til politikerne om de ikke ser verdien av dette.
25. januar inviterte Vennskap Nord/Sør til debatt om frivillighet og enkeltmenneskers engasjement i globale problemstillinger og fattigdomsbekjempelse. I panelet satt fagdirektør for evaluering i Norad, Øyvind Eggen direktøren i Fredskorpset, Nita Kapoor, Thomas Lindal og Vetle Brunner Åsen fra Kristiansand katedralskole Gimle som har et mangeårig samarbeid med en videregående skole i Nicaragua og Merete Wishman fra Melhus som har et samarbeidsprosjekt med skoler og kommuneadministrasjon i Taveta, Kenya.

 

Daglig leder Heidi Thon styrte debatten og innledet med generelle problemstillinger rundt frivillighetsbegrepet, og den folkelige mobiliseringen som ofte er et uttrykk for ønsket om å bidra in i noe som er større enn en selv. Grasrotengasjementet er også i økende grad et uttrykk for frustrasjon over det etablerte bistandsapparatet som oppleves som tunggrodd, byråkratisk og distansert. Mange mener også at grasrotengasjementet når ut til folk der de er på deres premisser (nedenfra og opp). Utfordringer relatert til situasjoner som kan oppstå når amatører beveger seg inn i konfliktområder uten lokalkunnskap om sosiale eller politiske forhold ble belyst i tillegg til den ofte skjeve giver-mottaker problematikken som kan oppstå når frivillige ikke har fokus på bærekraftig utvikling.

-Utfordringen med å få finansiering over bistandsbudsjettet til slike type prosjekter, er at bistanden i høy grad har blitt profesjonalisert, og man ønsker å redusere antall aktører og satsingsområder, sa Eggen. Det er heller ikke politiske føringer for å prioritere frivillighet og folkelig engasjement i den norske bistanden, så her bør man stille spørsmål til politikerne om de ikke ser verdien av dette.

Nita Kapoor fra Fredskorpset vektla viktigheten av prinsipper og verdier basert på gjensidighet og solidaritet. I likhet med Vennskap Nord/Sør, mener Fredskorpset at man gjennom enkeltmennesker kan påvirke til utøvelse av ledelse i eget liv og i lokalsamfunnet og gjennom livslang læring blir man endringsagenter. Utviklingen kommer nedenfra gjennom mennesker som involverer seg i et aktivt borgerengasjement.

Ifølge Kapoor er frivillighetens dilemma at den ofte er drevet av det emosjonelle. Da er det lett å «tråkke over streken» uten å mene det og miste forståelsen av prinsippet om «do no harm». Frivilligheten er både formell og uformell, den er organisert og uorganisert, den er lønnet og ulønnet og politisk eller apolitisk. I bunnen ligger et folkelig ønske om internasjonal solidaritet.
Hun påpekte at FN har 3 kriterier for frivillighet: fri vilje, innsats som ikke primært gjøres for økonomisk vinning og at det gjøres for fellesskapets beste.
I forhold til FNs bærekraftsmål, stiller både Norad og Fredskorpset seg avventende til hvordan Storting og regjering vil sørge for involvering og gjennomføring på nasjonalt plan. Ideelt sett bør flere departementer involveres, ikke kun Utenriksdepartementet.
Både Merete Wishmann, Thomas Lindal og Vetle Brunner Åsen understreket viktigheten av toveis læring. Menneskerettigheter, global kunnskap og samfunnsansvar skjer som et resultat av langsiktig holdningsarbeid. Dette arbeidet er like viktig i nord som i sør. Ingen av skolene identifiserer utviklingsarbeidet som tradisjonell bistand, men understreker at de er likeverdige partnere som utvikler entusiaster, ledere, og kunnskapsformidlere gjennom Vennskap Nord/Sør sitt nettverk.
De anerkjenner problemet med å måle denne innsatsen inn i et regneark, men mener at det er måleverktøyene som må endres, ikke prosjektene.

Rundt 40 personer deltok på Litteraturhuset mandag kveld. Dialog mellom panelet og publikum var god, og selv om ingen konklusjoner kom ut av diskusjonen, var det viktigste å sette selve debatten rundt frivillighetens plass i bistanden på agendaen.